ITALIENSK FOTOGRAFI – ET MESTERMØTE
Piergiorgio Branzi er født i Signa ved Firenze i 1928. Han startet sin karriere på 1950-tallet, influert av Henri Cartier-Bresson, en av fotojournalismens store pionerer, og av neorealismen innenfor italiensk film, blant andre representert av Roberto Rossellini. Branzis stille poesi og formelle estetiske uttrykk peker også mot hans forgjengere innen italiensk kunstfotografi. Hans tidlige bilder viser en sterk interesse for komposisjon og form.
Gianni Berengo Gardin og Piergiorgio Branzi startet sine karrierer på 1950-tallet, påvirket av samtidens pionerer innen den dokumentariske sjangeren. I 1994 var begge representert i en utstilling ved Guggenheim Museum i New York, som to av det tjuende århundrets store mestere. Listen over priser og utmerkelser, utstillinger og bokutgivelser vitner om enorm popularitet og anerkjennelse. Nå stilles deres arbeider ut for første gang i Skandinavia.
Gianni Berengo Gardin bosatte seg i Milano på 1960-tallet og kom tidlig i kontakt med oppdragsgivere innen industrien. Men også Touring Club Italiano, som publiserte bilder både fra Italia og andre europeiske land, Instituto Geografico De Agostini, den framstående arkitekten Renzo Piano og ikke minst magasinet Il Mondo som han arbeidet for i mange år. Berengo Gardins omfattende prosjekt er å beskrive det sosiale, politiske og kulturelle livet i Italia etter krigen, som også inkluderer rapporter fra mentalsykehus, 1968-bevegelsen og romfolk. Vanlige folks liv, mennesker i arbeid og landskap er sentrale motiver i hans fotografier, skildret med respekt, ærlighet og ekte engasjement.
Piergiorgio Branzi har sin utdannelse innen klassisk kultur og historie, og er kjent for sin eksperimentelle stil og elegante komposisjoner i ballanse mellom stille lyrikk og formell realisme. Gjennom en vid motivkrets av mennesker og miljøer i byene så vel som i provinsen, formidler han et sterkt engasjement for sosiale og politiske forhold i etterkrigstidens Italia. Piergiorgio Branzi er også kjent som en dyktig skribent, ikke minst gjennom sine populære reisedagbøker fra Sør-Italia, Spania og India mellom 1953 og 1960. Senere arbeidet han som journalist i TV-selskapet RAI, der han blant annet ble sendt til Moskva som første vestlige reporter i Sovjetunionen.
Les mer Perpektivet Museum